Species fact sheet by Global Register of Migratory Species - www.groms.de
Bruk GROMS databasen for dynamisk søk etter vandrende dyrearter, nye lenker og referanser.

Grus grus (Linnaeus, 1758)
Synonym:
Familie: Gruidae
Orden: Gruiformes
engelsk: Common crane(det finnes en engelsk versjon av denne siden!)
fransk: Grue cendrée
spansk: Grulla común
tysk: Graukranich (det finnes en tysk versjon av denne siden!)
norsk: Trane
Migrasjon: interkontinental
Migrasjonsdetaljer: “Hovedtrekkveiene: fra Skandinavia og det nordlige Kontinental-Europa til overvintringsområdene i Frankrike, Spania, Portugal, Marokko; fra Nordøst-Europa gjennom Sentral-Europa og Italia til overvintringsområdene i Tunisia, Libya og Algerie; fra Øst-Europa og Vest-Russland gjennom Balkan og over og rundt Svartehavet til overvintringsområdene i Øst-Afrika, Mellomøsten og Lilleasia; fra Sentral-Russland rundt Det kaspiske hav til Sørøst- og Sørvest-Iran; fra Sibir gjennom Afghanistan og Pakistan til overvintringsområdene i Vest- og Sentral-India; fra Nord-Kina og Sentral-Sibir via Kina til overvintringsområdene ved Yangtze-elvens midtre løp; og fra provinsene Xinjiang og Qinghai på Tibet-platået til overvintringsområdene i Sør-Kina. Små hekkepopulajsoner i Tyrkia, kan stundom også hekke i Aserbajdsjan, der arten inntil for en kort stund siden regelmessig overvintret ved forskjellige steder.”
del Hoyo J, Elliott A, Sargatal J (utg.), 1996, Handbook of the birds of the world. Vol. 3: Hoatzin to Auks, 821, Lynx Edicions, Barcelona, s. [...]
Regioner: Øst-Asia, Europa, Nord-Afrika, Nord-Asia, Sør- & Sørøst-Asia, Subsaharisk Afrika, Vest- & Sentral-Asia

spredningskart av Grus grus 

“Tranens hele populasjonen anslås til 220.000 til 250.000 dyr verden rundt. Nest etter Kanadatranen og Jomfrutranen regnes denne arten dermed blant de hyppigste trane-artene. (del Hoyo et al. 1996). Nominatformen hekker i Nordeuropa , G. grus lilfordi i Sentral-Sibir og på det tibetiske platået. Overvintringsområder ligger i Frankrike, på Den iberiske halvøy, i Nord-Afrika og i Sør- og Øst-Asia. Antageligvis tiltar tranens totalbestand, men det må registreres en urovekkende bestandsnedgang i Russland vest for Ural, i Tyrkia og især i det vestlige og sentrale Sibir (Markin & Sotnikova 1995, van der Ven 1981). Overvåking og dyptgående undersøkelser foretas bare i Europa og i den europeiske delen av Russland (Kraft 1999). I nabolandene til tranens spredningsareal består det altså et behov for å gripe inn. Hovedtrusselen i de siste desenniene har vært tap av våtmarker, antropogent press og forandringer i jordbruk (Farhadpour 1987, Harris 1992, Prange 1995). Tranen er listet i tillegg II til Bonn-konvensjonen samt CITES II og kommer i fremtiden forhåpentlig til å profitere av AEWA-regionalavtalene.”
Riede, K. (2001): Global Register of Migratory Species. Weltregister wandernder Tierarten. Münster (Landwirtschaftsverlag), S. 221

(oversatt av Ansgar Tappenhölter)

Flere detaljerte opplysninger fra GROMS-databasen

Anbefalt(e) lenke(r):

Relatert(e) lenke(r):

For å få vite mer om fugler generelt, se lenkesamlingen hos connotea.org: aves
Vennligst hjelp oss ved å oppdatere lenkesamlingen vår via connotea!

Tilbakemelding: send e-post til Klaus Riede

av Ansgar Tappenhölter